Tid for vårrengjøring i privatøkonomien din
Slik får du økonomien på fote igjen
Mange har over flere år slitt med å få endene til å møtes. Sparepengene er brukt opp, boliglånet er større enn de er komfortable med, og forbruksgjelden er fremdeles historisk høy blant norske forbrukere. Hvordan skal man få økonomien på fote igjen så raskt som mulig? Hvordan komme tilbake til den gode følelsen av trygghet når det gjelder privatøkonomien din?
Hver tredje nordmann ønsker enten å spare mer eller bruke mindre penger i 2025, ifølge en undersøkelse gjennomført av Ipsos i samarbeid med DNB tidligere i år. Tallene er en tydelig økning fra året før, der hver fjerde nordmann oppga at de ville gjennomføre de samme nyttårsforsettene.
Å redusere forbruk tar tid og det handler om å endre vaner og betydelige livsstilsendringer. Det er en tilvenning som kan sette standhaftigheten din på prøve. Sett deg derfor et mål for hver måned, og ikke vær for ambisiøs med endringene du vil få til. Det er viktig å vurdere hva som passer best for din situasjon. Du trenger nemlig ikke gjøre alt på en gang. Da ender du lett opp med å gjøre ingenting, og du vil jo at dette skal vare over tid. Ser du at det går fint, kan du ta nye sparegrep neste måned.
Selv om sparetiltak kan være nødvendige, bør de ikke gå utover normal livskvalitet. I tøffe perioder kan det være nødvendig å bare dekke det mest nødvendige, men det er viktig å unne seg noe når økonomien er stabil. Når du har en trygg økonomi, er det riktig og viktig å bruke litt penger på å kose seg.
For å få bedre kontroll over privatøkonomien må du ha et aktivt forhold til pengene dine. Det betyr å skaffe deg oversikt over egen økonomi og forstå hvor mye som kommer inn på konto, hvor mye som forventes å gå ut i faste og variable utgifter, og hvor mye du kan sette av til sparing og uforutsette utgifter hver måned. Her er våre beste råd for å ta tak i egen privatøkonomi:
- «Økonomi-date»
Om du ikke allerede har noen å snakke med om penger, skaff deg en sparringspartner. Dette er kjempeviktig, ikke bare for støtte og sparring, men også for vilje og motivasjon til å ta tak i egen situasjon. Det kan være en venn, en i familien, eller en i banken. For de som lever i et parforhold, enten det er ekteskap eller samboerforhold, er sparringspartneren alltid hverandre. Gjensidig tillit og trygghet til hverandre er viktig når man skal ta tak i privatøkonomien sin. Da må dere snakke om alle områder knyttet til privatøkonomi: forventninger, drømmer, gjeld, lønn, hva dere eier, hva dere har råd til, hvordan disponere pengene, forbruk og hvordan spare til det dere drømmer om. Alt! Å få oversikt over situasjonen og å gjøre endringer krever innsats fra begge. Kall det gjerne en «økonomi-date». Det handler om å ufarliggjøre praten om økonomi ved å gjøre det til en regelmessig ting der dere over tid blir samkjørt i hvordan dere drifter og tar ansvar for privatøkonomien deres.
- Får oversikt - Start med en gjennomgang av økonomien
Første steg for å få økonomien på fote igjen er å få full oversikt over hva dere tjener, og hva dere bruker. Det viktige med dette er selvsagt at dere ikke kan bruke mer enn dere har. Det høres banalt ut, men grunnen til økonomiske bekymringer som etter hvert blir problemer, er at man mister oversikt over, eller ignorerer, eller gir blaffen i akkurat dette poenget.
Ved å gå gjennom forbruket blir dere bevisst på hvor mye dere har å rutte med, hvor pengene deres går, hvor dere kan kutte, og hvor mye dere kan sette til side gjennom sparing. Gå gjennom de største budsjettpostene; Boliglån/husleie, gjeld, forsikring, strøm, abonnement, mat og forbruk. Se om du kan få bedre priser på avtaler, kutte i abonnementene og redusere forbruket. Finn pengetyvene dine – vi har alle noen vi kan bli kvitt.
- Rydd
Sett opp en kontostruktur med egne kontoer for lønn, regninger, mat, buffer og sparing. En god kontostruktur er det beste verktøyet for å holde orden på økonomien. Hvis dere er to, ha disse som felles konti slik at begge får et bevisst forhold til hva dere bruker penger på.
Få oversikt over eventuell uønsket gjeld, hvor mye, til hvilken rente og forfallsdatoer.
- Planlegg
Se på forbruket deres; i mobilbanken, på kontoutskrifter og på kredittkortregninger. Sett opp faste trekk på avtalt beløp fra lønnskonto over på de respektive kontoene i kontostrukturen i tråd med kostnader og forbruk. Pass på de kvartalsvise regningene, nedbetaling av uønsket gjeld og andre planlagte utgifter frem i tid. Regn ut månedlige utgift for disse og legg det til det månedlige trekket slik at det er nok penger på konto når regningen kommer og skal betales.
- Finn rom for å redusere utgiftene
Basert på oversikten, finnes det steder der dere kan stramme inn på forbruket? Det er fort gjort å dra kortet her og der, uten at man tenker over hva man faktisk bruker penger på. Her er områdene der det typisk er stort potensial for å redusere kostander:
- Mat
- Lånekostnaden/husleie
- Forsikringer
- Strøm
- Abonnementer (strømmetjenester, mobiltelefon, film, musikk, lydbok, podcasts, treningsstudio)
- Annet forbruk og shopping
For mer utfyllende tips om hvordan redusere kostnader på hvert av disse områdene, se egne artikler.
- Betal ned gjeld
Når du har oversikt over økonomien, er neste steg å redusere den uønskede gjelden. Det kan bli dyrt i lengden om du ikke betaler ned gjelden din. Prioriter å betale ned lån med høy rente først, som kredittkortgjeld, før du fokuserer på lån med lavere rente som boliglån.
Hvis det kniper kan dere kontakte de dere skylder penger og høre om dere kan komme frem til en avtale. Ved å ta kontakt med kreditor er det ofte mulig å finne en ordning hvor gjelden kan betales ned over lengre tid – til en mer fornuftig rente. Skulle dere likevel få et inkassovarsel er det viktig at dere tar det på alvor. Betal ned hele eller ta kontakt med inkassoselskapet for å prøve å finne en løsning.
Refinansiering kan også være en effektiv metode for å redusere rentekostnadene. Ved å samle dyre lån i ett lån med lavere rente, kan du få bedre økonomisk kontroll. Om ikke din egen bank er villig til å finne en løsning, finnes det flere banker som har spesialisert seg på denne typen refinansiering. Vær obs på at dette kan innebære gebyrer og lengre nedbetalingstid.
Et viktig punkt for å unngå uønsket gjeld er å betale regningene på forfall. Alltid. Da unngår du forsinkelsesrenter, purregebyr og inkassoomkostninger. Summen av alle ekstraomkostningene på grunn av forsinket betaling blir fort skyhøyt, og helt unødvendig.
Dette gjelder også kredittkortet. Ikke benytt kredittdelen i kredittkortet. Betal alltid hele regningen ved forfall. Å ikke gjøre det blir veldig fort veldig dyrt. Kredittkort har gjerne en rentesats på 25 % årlig rente pluss eventuelle fakturagebyr, utsettelsesgebyr og termingebyr. Om du ikke klarer å betale ned kredittkortet ved forfall, klipp det i to og glem at de finnes. Dette, sammen med forbrukslån er den vanligste veien inn i betydelige gjeldsproblemer.
- Spar
Når du har fått oversikt over økonomien, ryddet i kontostruktur og betalinger, er dere klare for å se på sparingen, og hvordan forvalte sparepengene klokt. Når du sparer for fremtiden, betyr det å bruke mindre nå for å få mer fremover. Mange synes derfor sparing er kjedelig. Gjør det gøy ved å glede deg over å kunne få gjort ting du drømmer om og å ha trygghet for det uforutsette som kan skje.
100% aksjer på pensjonssparingen fra arbeidsgiver
Det første du skal gjøre, uavhengig av hvordan økonomien din er ellers, er å øke aksjeandelen på tjenestepensjonen din. Opp til du fyller 55 år (og kanskje enda lenger) bør den være på 100%. Du finner informasjon om hvor pensjonssparingen din er på www.norskpensjon.no, eller fra HR/leder. Du logger deg inn på din personlige side hos pensjonsleverandøren og klikker deg inn på sparingen som heter Egen pensjonskonto. Der skal du enkelt kunne endre til 100% aksjeandel på pensjonssparingen.
Her er andre sparegrep du bør ta tak i:
Bufferkonto i bank
En økonomisk buffer er essensielt for å håndtere uforutsette utgifter og sikre økonomisk stabilitet. Disse pengene skal være på konto, slik at du kan få tak i dem på dagen for å dekke uforutsette utgifter. Bufferkontoen skal være i banken og den skal være fylt opp før du sparer i fond. Start med å sette av et fast beløp hver måned til bufferkontoen. Selv små beløp blir mye over tid og gir deg en økonomisk trygghet.
En buffer på to til tre månedslønner er tilstrekkelig for de fleste husholdninger. Shop rundt etter kontoen med den beste renta og en viss fleksibilitet for uttak. Finansportalen.no gir deg en oversikt.
Tilleggstips: Selg ting du ikke trenger og sett salgssummen rett inn på bufferkontoen din. Da kommer du i mål raskere.
Annen sparing
Langsiktig sparing kan gjøres i aksjemarkedet, for eksempel gjennom en spareavtale i fond. Andelen nordmenn som sparer i fond har økt mye de siste årene. En undersøkelse gjennomført av Opinion for Verdipapirfondenes forening (VFF) i 2024 viser at annenhver nordmann har i dag penger plassert i aksjefond. Aksjemarkedet har historisk sett hatt bedre avkastning enn sparekonto i bank. Selv om historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning, bør du derfor vurdere langsiktig sparing i aksjemarkedet. Pass på at sparingen er tilpasset til tidshorisonten for når du skal bruke av sparingen, og at du har fått en spareprofil som passer for deg.
Du kan starte med så lite som 100–200 kroner i måneden og øke sparingen etter hvert. Ta en prat med banken din eller en spareekspert, slik at de kan kartlegge hvilke fond som passer deg best!
Sparekonto i bank
Når bufferkontoen er fylt opp, starter du å fylle opp sparekontoen for å kunne kjøpe det du ønsker deg eller gjøre det du drømmer om: den ferien, konfirmasjonen, bryllupet eller annet du vet kommer og som du gleder deg til. Disse pengene skal være på konto, slik at du enkelt kan få tak i dem når du trenger dem. Også denne kontoen bør være i banken og være fylt opp før du sparer i fond. Start med å sette av et fast beløp hver måned som du gjorde med bufferkontoen.
Når buffekontoen er fylt opp, sparekontoen vokser og lånet er på komfortabelt nivå, starter du langsiktig fondsparing.
Individuell pensjonssparing
Folketrygd og tjenestepensjon vil for veldig mange ikke være tilstrekkelig for å kunne ha den pensjonstilværelsen man ønsker seg og drømmer om. Derfor trenger de aller fleste å ha egen pensjonssparing. Tilpass sparing etter spare-evne og inntekt. Pensjonssparing er langsiktig sparing og bør plasseres i fond. Når du passerer 50 bør du ta en gjennomgang av total pensjonssparing med en pensjonsekspert, slik at du får gjort nødvendige tilpasninger i sparingen. Når du passerer 60 nærmer du deg pensjonsalder og det er klokt å ta en ny fot i bakken med pensjonseksperten for å tilpasse spareform og spareprofil etter tidshorisont.
- Hold det gående
Selv om dere gjør en opprydning nå og endrer noen forbruksvaner for å raskt komme tilbake til en ny normal, kreves det jevnlig avsjekk for å opprettholde en sunn økonomi. Hold på økonomi-datene og gå gjennom økonomien jevnlig.
Og så skjer jo livet, noe som kan skape privatøkonomiske utfordringer, for eksempel å kjøpe bolig, starte samboerskap, etablere familie, havne i skilsmisse, at barna flytter ut, ha fått arv, ha barn som trenger hjelp inn på boligmarkedet, eller å gå ut i pensjon. Da må økonomien tilpasses til ny virkelighet. Ved denne typen endringer i livssituasjon er det nyttig å ta en prat med en økonomisk rådgiver slik at du raskt får tilpasset økonomien din til din nye livssituasjon.
I Alle Kan snakker vi med mange helt vanlige mennesker i løpet av året
Synes du penger og økonomi er vanskelig, kjedelig eller litt skummelt, ikke nøl med å ta kontakt med en økonomisk rådgiver.
Uten unntak opplever våre kunder det som en lettelse og veldig positivt å kunne snakke med en uavhengig rådgiver om egen situasjon; få stille spørsmål, få råd, og å sparre rundt valg som skal tas.