Lønnstrekk er en skjult utfordring i mange norske bedrifter. Våre tall viser at ansatte med lønnstrekk har 6,3 prosentpoeng høyere sykefravær enn kollegene sine. Økonomisk stress er en enorm belastning, og lønnstrekk er ofte garantisten på en tøffere hverdag.
Lønnstrekk betyr at en del av lønnen trekkes direkte før du får den utbetalt. Det kan skje frivillig (du og kreditor avtaler et fast trekk) eller pålagt (namsmannen fatter vedtak etter krav fra en kreditor).
For mange kommer lønnstrekk som et sjokk: Plutselig bestemmer noen andre hvor mye du får igjen å leve for. Det kan føles som å miste kontrollen over egen økonomi – og det er starten på en krevende periode for mange.
Eksempel:
En person med 38 000 kr i månedslønn kan ende opp med å få utbetalt under halvparten når namsmannen fastsetter hvor mye som skal gå til gjelden. Det som står igjen, kalles oppholdssats.
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Namsmannen | Offentlig myndighet som gjennomfører tvangsinndrivelse av gjeld. I dag håndteres mye av dette av Statens innkrevingssentral. |
| Påleggstrekk | Et lønnstrekk bestemt av namsmannen etter lov. Arbeidsgiver er forpliktet til å følge dette. |
| Oppholdssats | Beløpet du skal sitte igjen med til livsopphold (mat, strøm, bolig, transport m.m.). Fastsettes etter satser fra NAV. |
| Utleggstrekk | Et tvangsvedtak som pålegger arbeidsgiver å trekke penger direkte fra lønnen din. |
Kort fortalt: fordi gjelden har gått så langt at det offentlige må kreve inn penger på vegne av kreditor. Typiske årsaker er ubetalte lån, kredittkort, skatt, avgifter, barnebidrag eller erstatningskrav.
Dette er et av de mest søkte spørsmålene i Norge under tema lønnstrekk. Svaret er enkelt: Alt over det du har rett til å leve for.
Namsmannen beregner oppholdssatsen basert på NAVs satser og din situasjon – barn, boutgifter, ektefelle, sykdom osv. Resten kan trekkes direkte fra arbeidsgiver.
Satsen justeres årlig. I 2025 ligger oppholdssatsen for en enslig voksen typisk mellom 10 500 – 12 000 kr per måned + boutgifter.
Vi møter mennesker i denne situasjonen hver uke. Mange beskriver følelsen av å miste kontroll: “Jeg jobber fulltid, men føler meg fattig. Hvordan kan jeg få bedre kontroll i en krevende periode og unngå nye trekk?.”
Økonomisk stress påvirker søvn, konsentrasjon og humør – og det merkes på jobben. Funnene våre viser det samme: 6,3 prosentpoeng høyere sykefravær blant ansatte med lønnstrekk sammenlignet med resten av organisasjonen. Det kan hende noen av dine ansatte ønsker hjelp, men tørr ikke å spørre. Det blir en negativ spiral der alle er usikre på hvordan man skal angripe situasjonen.
Jon Michael Knutsen, fastlege og lege i spesialisering i allmennmedisin, er en av flere leger som mener at økonomiske problemer ofte ligger bak både psykiske og fysiske plager
– Det er ingen tvil om at det er bedriftene og samfunnet som betaler prisen for økonomisk uhelse. Arbeidsgivere kan ha en nøkkelrolle i å styrke de ansattes økonomiske helse, la han den gangen til i vår artikkel om arbeidsgivers rolle i å fremme økonomisk helse.
Det er dessverre vanlig at beregningene ikke stemmer, på grunn av manglende oppdaterte opplysninger, feil satser eller utydelige brev fra namsmannen. Selv for økonomer kan disse brevene være krevende å forstå.
Livsopphold betyr de utgiftene du må ha for å leve – mat, klær, transport, strøm og telefon. Alt utover dette regnes som trekkgrunnlag.
Det viktigste rådet: ta kontakt før det går så langt.
I Alle Kan møter vi ansatte som står midt i lønnstrekk hver uke. Vi hjelper med å skape oversikt og trygghet i en krevende situasjon.
Mange arbeidsgivere ønsker å bidra, men vet ikke helt hvordan. Det er ofte HR eller lønnsavdelingen som først oppdager at en ansatt har økonomiske utfordringer – men terskelen for å ta tak kan være høy.
Nikolai Wanderås, økonomisk rådgiver i Alle Kan, har lang erfaring med å hjelpe ansatte på lønnstrekk tilbake til økonomisk trygghet.
– Når økonomien rakner, er det arbeidsplassen som både ser det og kan gjøre noe med det, sier Wanderås.
– Kunnskap om lønnstrekk og hvordan det påvirker den ansatte er fortsatt begrenset. Jeg tror mange bedrifter erkjenner at mer kunne vært gjort. Ofte er det HR eller lønnsavdelingen som først fanger det opp og ønsker tiltak. Målet vårt er at den ansatte allerede etter første sesjon skal kjenne på kontroll og håp – ikke en negativ spiral med nye lønnstrekk, sier han.
Rådgiverne iverksetter flere tiltak:
Så lenge gjelden består – eller til du får en annen løsning, som refinansiering, forlik eller gjeldsordning. Varigheten kan være alt fra noen måneder til flere år.
Lønnstrekk er ikke bare et tall på lønnsslippen. Det er et signal om økonomisk press som påvirker livskvalitet, arbeidsmiljø og samfunnsøkonomi.
Ingen skal stå alene i den situasjonen. Hos Alle Kan hjelper vi både ansatte og arbeidsgivere med å håndtere lønnstrekk trygt, effektivt – og med verdighet.
Flere rådgivere i Alle Kan forteller at mange opplever et vendepunkt allerede etter den første samtalen. Det handler om å få tilbake mestringsfølelsen, ikke bare få kontroll på tallene.
– Lønnstrekk handler om mer enn økonomi – det handler om å få mennesker tilbake i balanse, sier Wanderås.
Les mer om hvordan vi jobber med økonomisk helse på allekan.no